Hver dag bruker hjemmetjenesten verdifulle ressurser på å hjelpe brukere med støttestrømper. Kunne mange av disse besøkene vært unngått? Nye beregninger viser at riktig tilrettelegging og hjelpemidler kan gi brukerne større selvstendighet – og spare kommunene for millioner.
Når 15 minutter blir dyrt
Mange personer er avhengige av kompresjonsstrømper hver dag. Samtidig er det ofte selve påtakingen som skaper utfordringer. Redusert håndkraft, stivhet i ledd, nedsatt bevegelighet eller smerter gjør at mange ikke klarer å ta strømpene på egen hånd.
Konsekvensen blir ofte at hjemmetjenesten må komme på besøk hver morgen og kveld.
For den enkelte kan dette oppleves som en unødvendig avhengighet. For kommunen innebærer det betydelige kostnader og bruk av verdifulle personellressurser.
Ny analyse fra Agenda Kaupang viser at nettopp hjelp til støttestrømper er et av områdene hvor små, målrettede tiltak kan gi svært stor gevinst – både for brukeren og for kommunen.
En av hjemmetjenestens mest ressurskrevende oppgaver
I rapporten beskrives et vanlig scenario: En person strever med å ta på støttestrømper på grunn av redusert håndkraft og vansker med å bøye seg. Løsningen blir at hjemmetjenesten bistår to ganger daglig.
Beregningene viser at:
- To daglige besøk på 15 minutter gir en årlig ressursbruk på rundt 263.000 kroner.
- Oppgaven krever om lag 400 arbeidstimer per år.
- Dette tilsvarer omtrent 0,2 årsverk for én tjenestemottaker.
Når slike oppdrag summeres opp, blir effekten stor. For en kommune med 5.000 innbyggere anslår rapporten at mellom 10 og 25 personer mottar hjelp til støttestrømper. Ressursbruken kan da komme opp i rundt 4,6 millioner kroner og 4,3 årsverk.
Ergoterapeutisk innsats kan endre hele bildet
Rapporten peker på en annen tilnærming.
I stedet for å kompensere for funksjonsutfordringen med daglige besøk, kartlegger ergoterapeuten årsaken til problemet og vurderer tiltak som kan gjøre personen mer selvstendig. Dette kan være funksjonskartlegging, aktivitetsanalyse, trening i påkledningsteknikk og vurdering av hjelpemidler for kompresjonsstrømper.
Den samlede ressursbruken for en slik innsats er beregnet til:
- To timer med ergoterapeut.
- Omtrent 1.000 kroner i kostnad.
Forskjellen mellom innsats og gevinst er oppsiktsvekkende.
Dersom tiltakene gjør at personen klarer seg uten hjelp til støttestrømper i to år, kan kommunen spare rundt 525.000 kroner og 800 arbeidstimer. Rapporten konkluderer med at innsatsen er lønnsom selv om den bare lykkes i ett av 250 tilfeller.
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker
Tallene forteller bare en del av historien.
Ergoterapi handler ikke først og fremst om å redusere kostnader. Målet er å styrke mestring, aktivitet og selvstendighet i hverdagen. Rapporten understreker at hjelpemidler, trening og tilrettelegging bidrar til at mennesker kan klare mer selv, samtidig som behovet for omfattende tjenester reduseres.
For mange brukere betyr det:
- Større frihet i hverdagen.
- Færre besøk og mindre avhengighet av hjemmetjenesten.
- Økt verdighet og kontroll over eget liv.
- Bedre muligheter til å opprettholde aktivitetsnivå og deltakelse.
Active Helpsoq kan være en del av løsningen
I arbeidet med å redusere behovet for bistand til kompresjonsstrømper er valg av riktig hjelpemiddel avgjørende.
Active Helpsoq er utviklet for personer som har utfordringer med å ta på kompresjonsstrømper på egen hånd. Hjelpemiddelet gjør det mulig å føre strømpen over foten og opp på leggen med betydelig mindre kraftbruk enn ved tradisjonell påtaking.
For mange brukere kan utfordringene være:
- Nedsatt håndstyrke.
- Artrose eller revmatiske plager.
- Redusert bevegelighet i hofte eller rygg.
- Smerter ved fremoverbøyning.
- Generell redusert funksjonsevne.
Ved riktig opplæring kan Active Helpsoq bidra til at personer som ellers ville vært avhengige av hjelp fra hjemmetjenesten, igjen kan mestre påtakingen selv.
For ergoterapeuter og fysioterapeuter representerer hjelpemiddelet et konkret verktøy i en proaktiv tilnærming. I stedet for å etablere varige tjenester kan man prøve ut løsninger som styrker brukerens egen mestringsevne.
Små investeringer gir bærekraftige tjenester
Agenda Kaupangs rapport peker på et gjennomgående funn: Små investeringer i ergoterapi, trening, tilrettelegging og hjelpemidler kan forhindre langt mer kostbare tjenester senere.
Behovet for hjelp til støttestrømper er et godt eksempel.
Når en engangsinvestering og et par timers oppfølging kan redusere eller fjerne behovet for daglige hjemmebesøk, handler det ikke bare om økonomi. Det handler om å bruke kommunens ressurser der de gjør størst nytte – samtidig som flere innbyggere får muligheten til å leve mer selvstendige liv.
For kommuner som ønsker bærekraftige helse- og omsorgstjenester, bør derfor spørsmålet ikke være om man har tid til å prøve ut hjelpemidler og mestringstiltak.
Spørsmålet er om man har råd til å la være.
Samarbeidspartnere